Lekende lett - med Læringsverkstedets lekeombud Terje Melaas

Lekende lett - med Læringsverkstedets lekeombud Terje Melaas

Publisert: 30/05/2017
blog_post

Lekekompetanse er livsmestring, sier lekeombud i Læringsverkstedet, Terje Melaas. I mange år har han utrettelig jobbet for å synliggjøre hvor viktig leken er for barnas utvikling. Nå bidrar han også som inspirator og lekementor for Læringsverkstedets 5000 ansatte.

Lekekompetanse er livsmestring, sier lekeombud i Læringsverkstedet, Terje Melaas. I mange år har han utrettelig jobbet for å synliggjøre hvor viktig leken er for barnas utvikling. Nå bidrar han også som inspirator og lekementor for Læringsverkstedets 5000 ansatte.

  • Aktuell som Lekeombud i Læringsverkstedet
  • Født 30. juni 1972
  • Separert, 3 barn på 9, 12 og 14 år
  • Bor i Skien
  • Utdannet barnehagelærer med master i barnehage- og profesjonsutvikling
  • Arbeider som høgskolelektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge
  • Har skrevet bøkene Improvisasjonsblikk i barnehagen (2012), Blikk for lek i barnehagen (2013), Kampen om leken (2014) og Se meg, jeg vil leke (2016)

Hvorfor Læringsverkstedet?

Da jeg fikk forespørsel om å være lekeombud, forstod jeg at Læringsverkstedet har som målsetting at barns lekevilkår skal styrkes. Der er vi på samme bølgelengde, og jeg syntes både ideen og forslaget til innholdet i lekeombudsrollen, var god. Vi veksler mellom flere forskjellige virkemidler for å legge til rette for kompetanseheving og utvikling av lek-kompetanse i samarbeidet vårt. I tillegg til undervisningsfilmer med oppgaver, oppdrag og «lekser», bruker vi observasjon som metode. Sammen med foredrag og kurs er dette en glimrende kombinasjon, som bidrar til faglig endring og utvikling.

Hva innebærer «Lekende læring, samspill og mestring» for deg?

Barns frie lek er viktigst og skal prioriteres. Det betyr at satsningsområder og flotte planer ikke skal komme i veien for den spontane leken. De voksnes rolle er å hjelpe til å starte leken, verne eller videreutvikle lek som allerede er i gang. Improvisasjonsblikket må brukes aktivt. Og så må det legges til rette for livsglede og mestring, gjennom å gi barna muligheter til å kjenne på utprøvingsglede og det å få ting til i samspill med andre. Det gir glede og fellesskapsfølelse, og glade barn er bra!

Hva ville du satt på dagsorden om du fikk være kunnskapsminister?

Jeg ville sette fokus på kompetansekrav til alle som arbeider i barnehage. Jeg ville sørge for flere barnehageplasser og en tydelig bemanningsnorm, og så ville jeg snakke mye om betydningen av at barnegruppene ikke er for store. Barn som leker, organiserer seg naturlig i mindre grupper. Skal de voksne være aktivt støttende i leken, er det viktig at barnegruppene ikke er for store.

Hvem ville du invitere på middag inkludert en faglig diskusjon?

Det holder ikke med en gjest – jeg vil invitere til stort selskap! Erna skal være hedersgjest, og vi skal snakke mye om hvordan man legger til rette for å dyrke drømme-barnehagelærere, drømme-pedledere og drømme-team. Alle direktørene ved høgskoler og universitet som tilbyr barnehagelærerutdanning, må også inviteres. Det er nemlig slik at barnehagelærerutdanningen ofte tildeles mindre midler enn flere andre utdanningsretninger. En annen viktig gjest er forfatteren Jo Nesbø. Han har nok lekt mye, som kan skrive så fantasifullt og godt. Noen ganger er det så fantasifullt at lekeombudet blir litt skremt, ja! Men vi må leke mer, slik at vi kan få flere som han! Ellers tenker jeg at vi skulle ha tre retter, nok vin og vi skulle sitte lenge. Regningen skulle sendes departementet – merket «Innovasjonsarbeid på høyt nivå»!

Hva tenker du er utfordringene i barnehagesektoren akkurat nå?

Den største utfordringen er at barnehagefolk, og da mener jeg alle som arbeider i barnehage, er for beskjedne og glemmer hvor flinke de er. Det gode samarbeidet handler om å fokusere på det som er styrken vår og det vi er gode på. Vi driver hele tiden med utviklingsarbeid og det kommer stadig nye trender. Vi må huske at det er leken som er kjerneoppgaven vår, og at det vi lykkes med er viktig å dokumentere grundig. Vi må jobbe for å unngå at barnehagen forblir et stebarn som ikke tas på alvor, vi må fortelle hvor skapet skal stå, være ubeskjedne og bidra til at sektoren ikke undervurderes.

Hvilke håp og ønsker har du for sektoren 10 år frem i tid?

Jeg ønsker at pedagogikken i leken tas på ramme alvor! At pedagogene ser seg selv som kulturelle arkitekter, hvor ingrediensene er pedagogisk fantasi og improvisasjon. At alle barnehagefolk er stolte av arbeidet sitt, og at de gjennom metoder og arbeidsmåter inspirerer skole, næringsliv og forskning. Jeg håper barnehageansatte i Norge vil gi resten verden noe å se opp til, og lære av.

Hva imponerer deg mest når det gjelder barnehageansatte?

Gode barnehagefolk kan snu opp ned på verden! De kan gjøre trist og ensomt, til gøy og inkluderende. De har massevis av pedagogisk fantasi, og finner løsninger til tross for lav bemanning. De gir begrepene humor og kjærlighet, konkret betydning.

I LV har vi noe som heter «Den gule historien». Den handler om øyeblikk som har rørt ved følelser og motivert til valg av yrke. Hva er din «Gule historie»?

Min Gule historie handler om meg selv og mitt eget utgangspunkt. Jeg er et skadet barn, som ikke på noen måte har sklidd gjennom livet. Jeg hadde motoriske problemer, måtte ha spesialpedagogisk hjelp og strevde med angst i oppveksten. Jeg fikk ikke ting til på skolen, men jeg var høflig, snill og lagde aldri bråk.Lærerne visste ikke hva de skulle gjøre med meg, men til slutt ble jeg utplassert i en barnehage. Slik kom barnehagelærer Anne Marit Pedersen inn i livet mitt. Hun hadde en magisk virkning på barna i barnehagen – det var en egen klang i rommet når hun var til stede. Jeg ble nysgjerrig på hva det var som gjorde at hun alltid fikk frem det beste i barna, og bestemte meg for å finne ut hva dette handlet om. Jeg følte at verden hadde gitt meg opp, men på grunn av møtet med Anne Marit, ble jeg hektet på leken, og betydningen av voksnes tilstedeværelse og improvisasjonskompetanse, og slik reddet jeg meg selv.

Hvis du skulle hatt et annet yrke, hva kunne det vært?

Som barn hadde jeg lyst til å bli skuespiller, men rådgiveren på skolen la den ballen kort og greit død, med kommentaren «Nei, det går ikke – skuespillere er jo kloke mennesker». Ellers funderte jeg på å bli prest. Jeg har trua på Gud, og kunne nok spritet opp liturgien med litt drama!

Hvordan vil andre beskrive deg, tror du?

Jeg tror de vil si at jeg er en nærværende og leken pappa. Jeg er en skikkelig hanefar for mine tre barn. Jeg har et stort hus med plass til mange, og når barna er hjemme er vi sjelden færre enn 10 til middag. Jeg er nok også kjent for å sette pris på humor, og har et godt humør. Ellers ville de kanskje trekke frem at jeg er veldig faglig engasjert. De som kjenner meg aller best, vet også at jeg kan være engstelig og sårbar, men at jeg er løsningsorientert og pleier å bekymre meg ferdig.

Har du et skjult talent?

Det hender ved festlige anledninger på instituttet, at jeg kler meg ut og spiller rollen som en noe alkoholisert, kvinnelig forsker. Det medfører kort skjørt og applaus!

I barnehagen er vi opptatt av å bruke sansene. Hva liker du å se, høre og smake på?

Jeg er glad i å lese, og leser ofte flere bøker på en gang. Jeg velger bøker etter humøret. Nå leser jeg Hver gang du forlater meg av Linnèa Myhre, og Arv og miljø av Vigdis Hjort. De blir jeg så deprimert av, at jeg må kompensere litt med Doppler av Erlend Loe.

Jeg hører på verdens beste tenor Jonas Kaufmann, og Magnus Grønneberg og CC Cowboys. Når jeg lager mat, er det helst sammen med andre, og gjerne flere retter.

Hva er favorittuttrykket ditt?

«Det er aldri noe som er så bra at det ikke er dårlig for noe!»

Hva driver du med om 10 år?

Da har jeg funnet den store kjærligheten! Og så kommer jeg ikke til å gi meg på tørre møkka, men fortsette å målbære lekens plass og betydningen av å støtte barnas lek!